Newsfeed

Alessandro Corvaglia: With A HUGE THANKS…..

Alessandro Corvaglia - Out Of The Gate

Out Of The Gate is the first solo album from the Italian musician Alessandro Corvaglia. He states, «A HUGE THANKS to those who made this dream real and to those who will dedicate their time to my music!».

Alessandro Corvaglia is known for his work with Delirium, La Maschera di Cera and Höstsonaten. Corvaglia is joined by many clever musicians and together they make Out Of The Gate to a well-crafted and very good album. An album where the musician absolutely are capable to make complex music, but they concentrate about melody, nice arrangement and the power of simplicity. A fun fact is that the song 12 Towers was a kind of present from the guitarist Gordon Giltrap. The album sound of something that belong to the golden 70s era, but with a fresh modern take.

Tracklist:

1. Promised Land

2. The Night of the Eyes

3. Preaching on Line

4 ….and the Lady Came in

5. White Ghosts

6. Vision

7. A Deed within A Dream

8. Where Have I Been?

9. 12 Towers (Gordon Giltrap)

10. Out Of The Gate

Line-up:

Alessandro Corvaglia (Delirium, La Maschera di Cera, Höstsonaten)

  With

Martin Grice (Delirium)

Andrea Orlando (Finisterre, Höstsonaten, La Coscienza di Zeno)

Mark Cunningham (Pascal Comelade)

Matcella Arganese

Daniele Sollo (Höstsonaten)

Stefano Avigliana, Emanuele Telli, Dariush Hakim, Ettore Mazzarini, Massimo Moscatelli (Il Giardino Onirico)

Filippo Bagnoli

Maurizio Fiaschi

Mauro Sabbione

Matteo Nahum (Höstsonaten)

Raffaella Izzo

Cesareo

Gordon Giltrap

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (5870 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*