Newsfeed

Elysian Fields: With gigantic array of instruments!

Elysian Fields - The Voyage of Starflight J-5

The Voyage Of Starflight J-5 is the new album from Elysian Field and the album lasts for close to 56 minutes and have only one song, an extreme long song I must admit. Mark Jeffrey Dye is the main person on the album as he plays all instruments and what a gigantic array of instruments! Truly a multi instrumentalist of big dimensions!

Track list:

1. The Voyage Of Starflight J-5 (55:24)

Line-up:

Mark Jeffrey Dye – all instruments (flutes with piccolo, oboes, clarinets, bassoons, trumpets, horns, trombones, tuba, violins, celli, electric bass, piano, Rhodes, Moog, clavinet, theremin, timpani, xylophone, marimba, temple blocks, gong, glockenspiel, bells, piatti, harp, nylon string and electric guitars, drums), vocals

Adrienne Anastasia – vocals

Elysian Fields was formed and led by Mark Jeffrey Dye in 1973. 48 years old band with a quick calculation.

In 1978 the band moved to Los Angeles and changed their name to Impulse and they released five albums on the Electric Fantasy label.

While living in Los Angeles Mark Dye became a Midi and synthesis specialist for many top artists like Van Halen, Guiffria, Gino Vannelli, and even appeared on Entertainment Tonight as a technical adviser for electronic music. He now operates a state of the art digital recording facility in Saint Petersburg, Florida.  He is now retired but continues to pursue projects that he hasn’t had time for over the last 40 years. The Elysian Fields releases should be considered as part of the overall M J D discography and vice versa.

Om Ulf Backstrøm (6843 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*