Newsfeed

Deafening Opera: Handmade acoustic prog influenced by folk and jazz…..

Deafening Opera - Driftwood

Today Permafrost have found a band that offers acoustic folk prog with a twist from German band Deafening Opera. The band define their music as, «handmade acoustic prog influenced by folk and jazz».

Deafening Opera were formed in Munich in 2005 by lead singer Adrian Daleore, guitarists Moritz Kunkel and Thomas Moser, and bassist Christian Eckstein, and joined by Konrad Gonschorek on drums and Tilman Espert on the keyboards, who was replaced by Gérald Marie in 2009.

They have released their first album in 2009, Synesteria, which was showing the progressive metal side of the band. Then the band moved to a progressive rock style with their EP 25,000 miles in 2011.

The big riffs in their music contrast some delicate melody parts and the different types of tone voices make this band even more interesting for a progressive rock listener. We can hear a definitive influence from some hard rock bands of the past, also Faith No More and Echolyn.

Track list:

1. Murghab Morning (1:30)

2. 25.000 Miles (5:58)

3. Snowman’s Meadow (5:55)

4. Outlaw Feline (4:51)

5. As Night And Day Collide (3:38)

6. Farewell Kiss (5:32)

7. Man And Machine (6:10)

8. Little Stone (3:20)

Total Time 36:54

Line-up:

Moritz Kunkel – guitars, pianos, background vocals

Thomas Moser – guitars

Christian Eckstein – bass, background vocals

Adrian Daleore – vocals

Konrad Gonschorek – drums

   With

Alexandra Stovall – vocals (6)

Tilman Eispert (1)

Link:
Facebook

About Ulf Backstrøm (7209 Articles)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Website

Leave a comment

Your email address will not be published.


*