Newsfeed

Poliverso: Ranges from chaotic latin prog rock to lava-like synth tapestries….

The German band Poliverso obviously enjoys long songs and on their EP Sunound they have two very long songs, and in addition two long songs.

Poliverso emerged from Dresden, Germany in 2019. The band came to be after singer/guitarist Andrés Ramos had worked on self-produced tracks that depict rock rooted sounds and rhythms of the Caribbean folklore. He was later joined by bassist Sören Müller (Orange Utan) and together they further crafted what would become their first EP Sunbound that was released on the 17th of September 2021 (independent release).

They joined forces with Eduardo Mota (Brasil Electric) on drums and percussion and Scott McLean (Falloch, healthyliving) on keyboards, to create a sound that ranges from chaotic latin prog rock to lava-like synth tapestries with hints of heavy metal. Thus they honor their desire for ruthless exploration of the sometimes ambiguous but always human feeling behind their music.

Most recently they are gearing up towards bringing their music to the public in a live setting.

Tracklist:

1. El Quinto Sol (6:38)

2. Lethargy (7:52)

3. Aurora (9:35)

4. La Hechicera (9:19)

Total Time 33:24

Line-up:

Sören Müller – bass, backing vocals

Andres Ramos – guitar, vocals

Scott McLean – keyboards

Eduardo Mota – drums

   With

Jeremias Novanhana – trombone (1)

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (6045 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*