Newsfeed

Harridan: Inspired by demons and primordial chaos!

Harridan - Return God Of The Dark

Harridan plays anything but so-called ordinary music! Inspired by demons and primordial chaos, Harridan’s cruelty merges with ceremonial moments starred by melodic riffs that don’t completely discard the coldness and coarseness of a black metal that breathes underground. Conceptually, alongside the occult, we find references to Winter and HP Lovecraft, as well as a hefty dose of all those elements required to create an excellent and chaotic black metal environment.

«The ‘Return God of the Dark’ EP was recorded and mixed for the Shub-Niggurath season. It contains 4 pieces of music from the period 1997-1999. It’s very old material, my first guitar hymns», comments H-H. «This is an introduction to the climate and musical path that Harridan took. I can’t honestly and openly say it’s black metal, but I can definitely call my music demon metal. Both lyrically and musically, it refers to the practices of Demonism, Primordial Chaos, and worship of the Great Ancients Azathoth, Cthulhu, Hastur, Shub-Niggurath, Nyarlathotep and Yog-Sothoth. There are also excerpts from the Roman Ritual, which is commonly known as the exorcism of a possessed soul. I acquired this ritual in the original Latin, processed the entire text, reversed its meaning and performed it myself, while recording everything on tap».

Tracklist:

01. Deamonomania

02. Winter Sabbath

03. Desroy Fucking Tiamat

04.Harridan

Line-up:

Shamad – all instruments & vocals, lyrics

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (6696 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*