Newsfeed

The Watch: The composing process took three years actually.

The Watch - The Art Of Bleeding

The Art Of Bleeding is the last effort from Watch, and a huge effort. The composing process took three years actually. The Art Of Bleeding is a concept album and with five stories that revolve around the idea of cathartic violence.  To catch the different atmospheres the album is varied and as a bonus very fascinating.

The Watch  is a 5 piece band from Milan. Their music is inspired by classic 70’s style prog. From 2009 The Watch are bringing on stage shows focused on Genesis albums with the attempt of blending great Genesis classic albums from the 70s with their own music. Counting on Simone Rosssetti’s voice similarity to Peter Gabriel’s one, the band has been widening their audience and growing in number of fans.

Tracklist:

1.            An Intro

2.            Red

3.            Abendlicht

4.            The Fisherman

5.            Hatred Of Wisdom

6.            Howl The Stars Down

7.            Black Is Deep

8.            Red Is Deep

Line-up:

Simone Rossetti: vocals, mellotron, synthesizers, flute

Giorgio Gabriel: electric guitars, 6-12 strings acoustic guitars, classical guitar

Marco Fabbri: drums and percussions

Mattia Rossetti: bass guitars, bass pedals, 6-12 electric guitars, vocals

Valerio De Vittorio: keyboards, Hammond L122 organ, Mellotron, synthesizers

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (6037 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*