Newsfeed

A Gardening Club Project: Just a gorgeous, inimitable, eternal album!

A Gardening Club Project - The Blue Door

The Gardening Club Project is a progressive rock band infused with plenty of other styles and influences, founded by Martin Springett, the band has released three albums, the Gardening Club, The Riddle, and Boy On A Bike. The band hails from Toronto Ontario and Victoria BC.

The Blue Door is the new album from the band Gardening Clubs Project and that album contains many different and fascinating aspects. The music is focused on the songwriting and are not bombastic but is very intriguing.

UK-born Martin Springett—an accomplished musician and illustrator who had produced comics for the legendary Heavy Metal magazine and designed and illustrated record covers for Columbia was living in Toronto and released his own self-titled album as The Gardening Club. 1983 however was not a good time to release a prog-rock album, but now prog is probably likely respected as in the golden days in 70s.

Said about he band, «Just a gorgeous, inimitable, eternal album that deserves to live forever».

Ulli Heiser reviewer in RockTimes states, «Martin Springett and his congenial partner Norm Macpherson move stylistically in the wide landscapes of the prog. On the one hand there is of course the mother prog Rock. However, not in the usual bombastic or academic versions, but rather – and the prog rock mother has many children – rather a way of playing that looks towards Canterbury».

Tracklist:

1. My Muse And I (Overture) (3:04)

2. Going North (4:00)

3. Two Houses (2:42)

4. The Blue Door (5:12)

5. The Path Not Taken (2:35)

6. Winter Snow (4:32)

7. Mirage (2:04)

8. The Turning Of The Glass (6:08)

9. I Dream U (5:33)

10. Long Tailed Flight (7:50)

Total Time 43:40

Line-up:

Martin Springett

Kevin Laliberte

Sari Alesh

Drew Briston

Wayne Kozak: Saxophones

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (6034 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*