Newsfeed

Wilderness Hymnal: Demons are elliptical……

Wilderness Hymnal – I Buried My Teeth

Wilderness Hymnal is the solo project of British-Venezuelan musician and visual artist Javier Wallis.

Drawing on a hallucinatory Catholic childhood where woodland, sacrament and bleak personal history weren’t far away from each other, the result is a series of apocalyptic psalms that blur the lines between drone, post-metal, chamber music and stark, glacial electronics.

Wilderness Hynal has released the stunning track I Buried My Teeth via Alternative Control. The song is from the upcoming split album with Duncan Evans Until Liars Fear You. The album was released on November 5th via Trepanation Recordings. The track I Buried My Teeth,

Javier Wallis of Wilderness Hynal comments: «Demons are elliptical. We gain ground, sometimes watch them drop out of sight in the rear-view mirror… and suddenly find ourselves encircled again by the same teeth. Often, the teeth that haunted our fathers, and their fathers, and theirs».

Born in Gibraltar to British-Venezuelan parents, Javier Wallis is hard to place at the best of times. A singer and multi-instrumentalist, his work as Wilderness Hymnal fuses elements of European folk, drone, post-metal, chamber music and glacial electronics into a haunting psychedelic trip. This restless and irreverent approach to genre finds him most at home in the hinterland of atmospheric heavy music shared by Chelsea Wolfe, Ulver, Emma Ruth Rundle and Dead Can Dance.

Now based in Utrecht, the Netherlands, his music has received support from tastemakers including Mary Anne Hobbs & Stuart Maconie (BBC Radio), Simon Raymonde (Bella Union) and Uncut Magazine.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (6037 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*