Newsfeed

Qohelet: A record that does not wink at any market!

Qohelet - Qohelet

The performer from Bologna Gianni Venturiv have a project he named Qohelet, and to fulfil all his ideas he was joined by Alessandro Seravalle as equal musicans. This duo made a self-titled album and here are the track Avvinghiati A Un Algoritmo (Clinging To An Algorithm),

Statement from the musician, «Qohelet it is not just a record, but in my opinion a theatrical work. A record that does not wink at any market, which needs to be listened not in the dining room, but in silence and in the dark. Ceronetti was enlightened, the translation of him we have drawn on is simply absolute. Alessandro Seravalle dressed atmospheres and pathos with music, eternal words and poetic expressions. With my voice, I nestled between sounds and verses, with melodies, mantic sounds and suspended acting». The track 21 Grammi,

«A lacerating musical dictation is combined with the shattering texts that devour the words as they are pronounced. A record that is an experiment of breaking the absurdity of existing and the absurd of existing is a fundamental theme of the words of Qoheleth. A wonderful musical poetic experience destined not to leave a mark but to trace a furrow of blood in the words we waste. This yours and ours Qoheleth opens an even more disenchanted gaze on our hell of the living».

Tracklist:

1. Il Bipede eretto 07:35

2. Il sapiente che dice di sapere 05:14

3. Avvinghiati ad un algoritmo 09:02

4. Moto perpetuo 10:37

5. 21 Grammi 09:50

6. Fame di vento 06:36

Om Ulf Backstrøm (6841 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*