Newsfeed

Gruppo Autonomo Suonatori: Honor the great old Italian bands.

Gruppo Autonomo Suonatori - Omnia Sunt Communia

Omnia Sunt Communia is the debut album from Gruppo Autonomo Suonatori, and very close to 50 minutes of music. The album is half way instrumental and the band honor the classic Italian old symphonic prog band with this well-crafted release.

Claudio Barone started in La Spezia Gruppo Autonomo Suonatori back in 1997. Barone previously played in a Le Orme Tribute band in the early 70’s.  During their concerts, the band often has guest musicians who are famous from the Italian 70’s prog scene and in 2021, they decided to release their first album.

The music is mostly awesome and so is also the production, and there are a fair amount of vintage prog vibes. The band offers folk and classical elements throughout the album and vintage semi-heavy prog.

Tracklist:

1. Alice Springs (4:33)

2. La Regina (7:25)

– a. Il Sogno

– b. La Regina

3. Preludio I (2:19)

4. Preludio II (4:09)

5. Il Sacco Di Bisanzio (5:44)

6. Beatrice (9:16)

– a. Intro (3:25)

– b. Beatrice (3:14)

– c. Beatrice Pt. II (2:36)

7. Il Richimao Della Sirena (7:16)

8. Omnia Sunt Communia (9:16)

Total Time 49:58

Line-up:

Claudio Barone: Lead Vocals, Bass, Mandolin, Bouzouki

Simone Galleni: Guitar, Bass, Bouzouki

Andrea Imparato: Sax, Flute

Valter Bono: Drums, Percussions

Thomas Cozzani: Synthesizers

Andrea Foce: Piano, Electric Piano, Flute

   With

Andrea Cozzani: Bass

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (6699 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*