Newsfeed

PsychoYogi: A journey through of unparalleled bewitchery!

PsychoYogi - Digital Vagrancy

PsychoYogi, the brainchild of guitarist, vocalist and songwriter Chris Ramsing, draw their complex yet accessible sound from a wide variety of influences, including King Crimson, Captain Beefheart, XTC and Frank Zappa, as well as from the orchestral and chamber canon of Messiaen, Bartok and Stravinsky.

 Digital Vagrancy is the band’s fourth album, following hard on the heels of 2020’s Dangerous Devices, described by one review as «a journey through of unparalleled bewitchery», and builds on their now establish sound incorporating rock, jazz and pop, with more than a touch of Canterbury Scene prog thrown in for good measure.

We hope you enjoy listening to this promotional copy. You may feature individual tracks from the album in any podcast or radio show, however redistribution of either the downloaded album or the streaming link is strictly prohibited.

Psychoyogi’s music is a diverse mixture of instrumental colors, melodies, and words. The songs present social and political critique alongside personal moments and moods. In the words of Mike O’Toole (Beat Magazine) «heir sound is unparalleled and cannot be categorized. It is a rejection of docile adherence to a single musical style».

    Guiding Light

    A Dangerous Path

    The River

    Wonderful Place

    Distant Bell

    Salvation

    Love and Sanity

    Much to Dream About

    Poison Candy

    Innocence for Fear

    Long Goodby

    Frank

Chris Ramsing – Guitar and Vocal.

Justin Casey – Drums and Percussion.

Izzy Stylish – Bass

Toby Nowell – Alto Sax, Soprano Sax and Trumpet.

Written and arranged by Chris Ramsing

Produced and mixed by Paul Gilbert

Mastered by Dave Blackman.

Cover Design by Bob Trout.

Link:
Homepage

Om Ulf Backstrøm (6687 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*