Newsfeed

Rick Miller: Music with sensors to art rock and crossover prog and more.

Rick Miller – Old Souls

I have followed Rick Miller’s career for many, many years, and am impressed by all the distinctive and often great music he has made. It started all the way back to 1983 and the album Starsong, and recently came album number 16 Old Souls two years after the previous album Unstuck In Time. A bit slack pace for Miller came with a new album all the years from 2011 to 2015. I live well with that and with Old Souls, Miller shows again what a formidable artist he is. The sympathetic Canadian and multi-instrumentalist delivers a really dark and atmospheric music with sensors to art rock and crossover prog and more.

Rick Miller states, «This is my most recent album, in the genre of what I would call progressive rock. That term defining (in my opinion), the type of music that was made famous throughout the 70s by bands such as Genesis, The Moody Blues and Pink Floyd. The music is soft, dark and melodic with the occasional edge, because that’s the way I like it. So if your idea of prog rock is heavy metal and jazz fusion, then it is unlikely you will find anything of interest here. I do hope you enjoy though.. and thanks for listening».

Composed, produced and performed by Rick Miller with the help of:

Sarah Young: Flute

Jaye Marsh: Flute

Mateusz Swoboda: Cello

Barry Haggarty: Guitar

Kane Miller: Guitar and violin

Will: Drums and Percussion

Track-list:

1 Time’s Way 08:36

2. Guinevere 03:07

3. Haunt Me 04:41

4. Virgin Rebirth 03:50

5. The Red Sky 04:29

6. Ixtlan Awaits 05:57

A Stitch In Time 04:00

8. Lost Karma 02:53

9. Don Quixote 12:21

10. Time’s Way Reprise 02:06

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (6703 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*