Newsfeed

Pecadores: Voodoo-industrial- goth band.

Pecadores - Cangaceiro Macabro

After years hidden in South America, Pecadores arrives to testify Brazilian religion´s truths and lies.

Known in the 80´s as a catholic nation, Brazil saw a huge growth of different churches and sects in the 90´s. Taking advantage of people´s misery and good faith, some of them set up and enrich, building big empires in a country full of poverty. After ten years of their last album Brazilian voodoo-industrial- goth band Pecadores returns with a great new single Cangaceiro Macabro from upcoming new album Diabo Que Me Carregue,

Pecadores is a cult band from Brazil which makes a particular mixing of Brazilian percussion with electro sequencers and noise guitars sounding heavy and unique.

The song title tells a history about Brazilian cangaço and its main leader Lampião. Cangaço was a murderous and subversive sort of social movement which took place in hard times of arid Northeast Brazil by the end of the 19th to early 20th centuries. By that time many people joined it becoming outlaws nomads who roamed inland to seek for money, food and revenge.

The main sample used in Cangaceiro Macabro is a lip reading from the only recorded Cangaço image where Lampião shows a knife and talks to the camera. The noisy guitars with a macabre sequencer in best Alien Sex Fiend style makes the song a future smashing hit anticipating the new album to come.

Music and samples by Apostle Niwt

Voice and lyrics by Dark Messenger

Guitar by Demon

Produced & Mixed by Fernando Nahtaivel

Mastered by Marcelo Gallo

Link:
Facebook

About Ulf Backstrøm (7226 Articles)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Website

Leave a comment

Your email address will not be published.


*