Newsfeed

Marekvist: Tightness and experimentel will.

Marekvist – Solrenning

Solrenning is the debut album from the experimental folk prog band Marequist, and the music is spiced with Scandinavian vibes and they pay hostage to band as Änglagård, Ritual, Trettioariga Kriget, Wigwam and Kerrs Pink. Solrenning is a relatedly short album lasts for only 32 minutes and the songs are mostly pretty short. The album with um is brimming great grooves and vintage sounding riffs

Marekvist is from the southern part of Norway and have an impressing ethos and seamless shifting between different styles. One of the most impressing facets with the short album is the tightness with not an unnecessary tone, riff or improvisation. Marekvist is an octet with a rather impressive debut.

Tracklist:

1. Solrenning I (3:40)

2. Bergtatt (3:23)

3. Vårløysing (3:32)

4. Natt (3:35)

5. Svevn (4:53)

6. Mare (5:53)

7. Einsam (3:54)

8. Stilla (1:50)

9. Solrenning II (1:27)

Total Time 32:07

Line-up:

Mathias Degnepoll Øren – guitars, composer

Richard Andreas Salvesen – drum kit and norwegian rope drums

Tobias Øymo Solbakk – drum kit and percussion

Håkon Sakseide – bass guitar

Birk Gjermundbo – Hammond, pump organ and electronics

Live-Andrea Gjessen Rasch – lead vocals

Klara Høeg – vocals

Sigrid Rekve – vocals

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (6856 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*