Newsfeed

Involute: Just a couple of engineers, physicists, and a poet.

Involute – Hindsight

New Paltz is named after Palatinate, dialect the name of Palatinate, called Palatinate in Standard German. From New Paltz hails the band Involute and their album Hindsight is an impressing debut album.

Says, «Just a couple of engineers, physicists, and a poet». Beautiful saying!

The New Paltz band plays complex prog metal but there are fair amount of math rock and jazz in the music. They describe the music as fusion and yes it`s correct. Carina Kohn is a very good vocalist and she is supported by four very skilled musician that obviously enjoy play together. The music has plenty of polyrhythms and technicality and the listener could listen to many delicious instrumental passages. Sometime as a bonus there are ambient passages with a post rock vibe.

Tracklist:

1. 20/20 (4:48)

2. Jasper (3:22)

3. Stand Still (7:30)

4. Ruminate (3:53)

5. The Warden (14:12)

6. Spliced Skies (7:02)

7. Tilt (4:38)

8. Oculus (6:57)

9. Infinite Step (11:24)

Total Time 63:46

Line-up:

Julian Chipkin – Bass, Acoustic Guitar

Eli Mehmeti – Drums, Synths, Acoustic Guitar, Vocals

Wyatt Mehmeti – Guitar

Tom McCausland – Guitar

Carina Kohn – Lead Vocals, Piano (1)

    With:

Adam Bentley – Guitar Solo (3)

Kenny Chipkin – Guitar (5)

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (6703 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*