Newsfeed

Strange Pop: With a great tribute to the golden era!

Strange Pop - Ten Years Gone

The band Strange Pop do not play pop but psychedelic prog and space prog and hails from the great music country Poland. Ten Years Gone is the debut album from Strange Pop and is a great tribute to the golden era….The 1970s. They use only analog synths and that provide a warm sound. The recording process on the contrary is brimming with modern studio opportunity, and the result is great. Inspiration sources are many great band from back then. Soft Machine, Pink Floyd and Jean Michel Jarre to mention three.

Michał Dziadosz with vocal, bass, synths, rhythms, flute is the musical maestro in this band, but he is supported by three musicians from other great prog band. Michał Wojtas(Amarok): guitars (1,2), Maciej Sochoń (Seasonal): guitars (4,5) and Michał Kirmuć (Collage): guitars (6).

Says, «Whoever you are, thank you for visiting this fanpage. The first week after the premiere of “Ten Years Gone” was surprising. I have received many signals of appreciation. It’s a great time, although I know it’s just the beginning. Greetings to everyone and I wish you Happy Easter!».

Tracklist:

1. Quiet Storm (5:48)

2. Goodbye Song (4:46)

3. Ex Oriente Lux (5:08)

4. Night Trip (5:45)

5. 432 Bars (14:17)

6. All This Hope (3:38)

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (6703 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*