Newsfeed

Tony Patterson & Doug Melbourne: Offers interweaves a diverse range of styles.

Tony Patterson & Doug Melbourne - Dark Before Dawn

Dark Before Dawn offers interweaves a diverse range of styles, sometimes delighting with melodic skill and at other times with great emotion. The album Dark Before Dawn have a fair amount of beatiful moments and the lyric is very interesting and the album is always accessible and fascinating. In comparison with the previous album The Divide the new album stretch the music palette and this is a modern take on prog and that is a very  positive take.

Tony Patterson has worked with ReGenesis, Nick Magnus, John Hackett. Doug Melbourne is a member of the Genesis tribute band ReGenesis. In addition, Doug has contributed to a number of Tony’s solo albums.

Tracklist:

01. Maybe (3:48)

02. My Happy Face (4:54)

03. Flags (3:40)

04. Leaving (3:32)

05. Old School Tie (4:11)

06. Burn The Skies (5:07)

07. Stopping Time (4:09)

08. Reach Out (6:56)

09. Dark Before Dawn (5:01)

10. Come Home (For Angela) (2:20)

Total Time – 43:48

Line-up:

Tony Patterson (ReGenesis, Nick Magnus, John Hackett) – Lead & Backing Vocals, Piano, Synthesisers, Church Organ, Flute, Acoustic & Electric Guitars, Programming, String Arrangements

Doug Melbourne (ReGenesis) – Piano, Keyboards, Programming, Backing Vocals (track 3)

  With:

Nigel Appleton (ReGenesis) – Drums, Acoustic guitar, Percussion (8)

Carrie Melbourne – Backing Vocals (3), Chapman Stick (6)

Steve Anderson (The Room, Grey Lady Down) – Lead Guitar (1)

Tina Guo – Cello (7)

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (6699 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*