Newsfeed

Green Asphalt: 17 years to create!!!

Green Asphalt – Green Asphalt

Usually asphalt is black but sometimes red and even green. A band name is Green Asphalt and this band hails from Sweden. Green Asphalt is a prog rock project initiated by Gentle Giant collaborator Dan Bornemark. This self-titled album is the first album and took just 17 years to create.

Terence J. Miles What can I say? Brilliantly written and performed. Brave, whimsical, beautiful, and humorous, all at the same time. Favorite track: She´s a Cow.

John Woodward Fantastic album paying homage to the music of Gentle Giant. And since there are tens of Genesis-clones getting appreciation in the prog-scene it’s about time to get high-class 2.0 GG update with modern sounds.

Brynteman says «A very worthy carrying of the Gentle Giant musical torch, but with fresh and original ideas. Look forward to the next one, hopefully not in 17 years! 😉 ».

Green Asphalt is a Swedish prog rock project initiated by Gentle Giant collaborator Dan Bornemark. This is the first album and took just 17 years to create. Bandcamp.

Tracklist:

1. The Green Asphalt (4:03)

2. ´Xcuse Me (6:33)

3. Walking Her Dog (6:21)

4. She´s A Cow (7:17)

5. Suit Yourself (6:46)

6. Girls (6:05)

7. Time In Your Face (10:27)

Total Time 47:32

Line-up:

Dan Bornemark – bass, keyboards, acoustic guitar, lead and backing vocals, orchestral arrangements

Bengt Baadtoft Johnson – drums

Hjördis Bornemark – vocals

Björn Claeson- flute, saxophone

Helena Josefsson – vocals

Signe Bornemark – vocals

Niklas Ekelund – guitars

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (6703 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*