Newsfeed

Evergrey: With use of melody and acoustic interludes!

Evergrey - A Heartless Portrait (The Orphean Testament)

Evergrey have a new record, A Heartless Portrait (The Orphean Testament), and this is their thirteen album. This band is power prog band. Darkness reigns in the themes and atmosphere of their sound. However, the band achieves tremendous beauty by the use of melody and acoustic interludes!

The mind child of Thomas Englund (vocals, guitar) when he got together with Dan Bronell (guitars) to write material for a debut album before recruiting Daniel Nojd (bass, backing vocals), Patrick Carlsson (drums), and Will Chandra (keyboards). Although the debut The Dark Discovery was written in 1996, difficulties in finding a label meant it wasn’t released until 1998, on local label Gothenburg Noiseworks, with modest production quality. By this time, much of the material for the follow up had been written; resulting in both albums being released within a little over a year.

Both The Dark Discovery and the sophomore Solitude + Dominance + Tragedy (1999) enabled Evergrey to blaze their own trail as a melodically inclined dark progressive metal band, juxtaposing heavy, crunching riffs from the twin guitar and bass attack, with delicate moments of tender vocal reflection, wrapped up in the King Diamond inspired, tortured and angst-ridden persona of talented front man, Englund.

Although neither release could be described as having a concept, the track themes, often centering on loss, betrayal, paranoia and emotional pain, were harbingers of things to come, as Evergrey forged their image and identity.

Tracklist:

01 Save Us

02 Midwinter Calls

03 Ominous

04 Call Out The Dark

05 The Orphean Testament

06 Reawakening

07 The Great Unwashed

08 Heartless

09 Blindfolded

10 Wildfires

Line-up:

Tom S. Englund – vocals, guitar

Henrik Danhage – guitars

Rikard Zander – keyboards

Jonas Ekdahl – drums

Johan Niemann – bass

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (6841 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*