Newsfeed

Katharos: With killer riffs, epic symphonic arrangements and crushing drums.

Katharos - Of Lineages Long Forgotten

Katharos exalts the Scandinavian black/death-sound with killer riffs, epic symphonic arrangements and crushing drums in the vein of Emperor and Dimmu Borgir.

Katharos’ sophomore album Of Lineages Long Forgotten offers a fresh take on the symphonic black metal genre with complex yet unrelenting arrangements recorded in the legendary Necromorbus Studio (Mayhem, Watain et al.). This album rewards multiple listens without compromising energy or flow (in the vein of Emperor). It is an album that easily flows from epic majestic pieces to blasting infernos. It will draw the listener in with harmony and then deep dive into intriguing dissonance.

The band sums it up most succinctly in stating that: «We are very proud of the album, and this recording sets the music in its right aural space».

Of Lineages Long Forgotten will be available on Digipak/LP/Digital format via Willowtip Records.

Tracklist:

1. Those Hornclad

2. Feigned Retreat

3. Of Lineages Long Forgotten

4. The World Serpent’s Marrow

5. Lay Yersinian Siege

6. I Waged War

7. Most Dread Portent

Line-up:

Guitar and vocals: Richard Annerhall

Guitar and bass: Max Müssbichler

Keyboards: Christofer Sköld

Drums: Tatu Kerttula

Credits: Mixed and mastered in Necromorbus Studio, Söderfors, by Tore Stjerna. Engineered at Necromorbus Studio, Stockholm, by Simon Wizén and Tore Stjerna. All music and lyrics by Katharos. Backing vocals by Robin Rob The Slob Westlund from Repuked. Artwork by Eliran Kantor

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (6856 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*