Newsfeed

R.I.P. Steve Broughton

Edgar Broughton confirms his brother and band mate Steve has passed away, aged 72.« It is with great sadness that we announce the passing of our beloved comrade and fellow traveller Steve Broughton on Sunday 29th May 2022. R.I.P.».

Edgar Broughton, Luke Broughton and Art Grant.

«In the darkest corner of them all

A spark that never wanes

A love that feeds the greatest fire

Still burns in twilights fade».

The Egdar Broughton Band began life as a blues-based trio featuring both Edgar and Steve and bass player Arthur Grant. The band moved to Notting Hill in London and were signed by by Blackhill Enterprises, who also looked after the fortunes of a fledgling Pink Floyd and later Syd Barrett, Kevin Ayers, Marc Bolan and Roy Harper, and who also organised the original Hyde Park free concerts in the late 60s.

In 1975 the band released their fifth album Oora and soon after the band went on hiatus and split up. In the late 70s and early 80s the band came back, and also in 1989 the band reunite. In 2006 with Edgar Broughtons ‘s son Luke Brougthons on guitar and keyboards following the reissue of their back catalogue. That proved to be the final reunion, with Edgar Broughton choosing to go solo in 2010.

Permafrost sends our condolences to Broughton’s family.

This article was delayed due to problem loading Permafrost.

Om Ulf Backstrøm (6856 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*