Newsfeed

Kaatayra: With Swansong!

Kaatayra - Inpariquipê

Kaatayra  with Inpariquipê (full album),

Kaatayra is from Brazil and climbed up to tenth place for best avant-garde metal ever in space. Fantastic album that should be enjoyed in its entirety. Post minimalist black folk metal.

Tracklist:

1. Tiquindê 00:00 

2. Inpariquipê 08:39  

3. Ãráiãsaiê 19:10 

4. Dundararaiê 26:15

5. Iasá 34:36

Total Time 48:11

Line-up / Musicians

Caio Lemos / all instruments, vocals

The most innocent and childish joy embedded in the gurgling creek where the ancestor spirits used to spend their summertime, an inexplicable feeling of nostalgia and lost, like feathers being pushed around aimlessly by the fierce wind before storm; thunder, the howling thunder, and those fairy tales passed down by residents of rainforest for centuries, all are here, in Inpariquipê, Kaatayra’s swansong.

Ever since our previous collaboration, this Brazilian one-man atmospheric black metal project has been one of our most cherished associates in recent years. His third full length Só Quem Viu o Relâmpago à Sua Direita Sabe (released in 2020) has already presented the listeners a longing and otherworldly dreamscape formed (almost entirely) out of folk music, with hints of black metal here and there. Inpariquipê pushed this approach even further, the end result is an splendid masterpiece covering romantic and mesmerizing post rock, minimalistic electronic trance as well as unruly and animated rhythms of rainforest folk.

One might agree that there’s no trace of black metal in it anymore. But it doesn’t matter really. This is amongst the most unique and sincere music we’ve heard this year, and is probably the most personal and meaningful one for Kaatayra as well. It is our greatest pleasure to release Inpariquipê as digipak cds in this late December!

Link:
Bandcamp

Om Ulf Backstrøm (6856 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*