Newsfeed

Over A Barrell: On limits during the composition phase.

Over A Barrell - Self-Inflicted Wounds

Over The Barrell was born from the idea of two long-time friends with a great passion for extreme
music.

Self-Inflicted Wounds, the debut album of the new band feat, members of The Modern Age Slavery and Dark Luacy out now. To celebrate the event the band unveils the third single Distrusted Victims.

Today the debut album of Over A barrel, who feature Luca Cocconi (The Modern Age Slavery, Brownbeat and Imer Bigi (ex-Dark Lunacy) in their ranks, sees the light of the day!

More about self-Inflicted Wounds:

Dripping Blood guitar playthrough video:

 No Warnings No Signs visualizer video:

In the year of the Covid19-pandemic, when the world was forced into a lockdown, two old friends joined their forces into a brand new band. Over A Barrel are driven by the passion for extreme music. The result is a fast, powerful, raw and brutal album. Self-Inflicted Wounds, was recorded, mixed and mastered by Luca Cocconi and Simone Sighinolfi at Audiocore Studio in Parma (Italy).

 Careless of the latest trends, this album came out very naturally. «No limits during the composition phase, just focus on what we liked and sounded good. There is some kind of unspoken agreement between us: be 100% into our music and approaching creative sessions with open minds. This is our essence put into very simple words», comments the band.

The track listing for Self-Inflicted Wounds reads as follows:

01. Woland (intro)

02. No Warnings No Signs 

03. Over A Barrel

04. Pain Inflicted To Yourself

05. Distrusted Victims

06. Dripping Blood  

07. Turning Point

08. Cyberwaste (Fear Factory cover)

Line-up:

Imer Bigi (vocals, bass)

Luca Cocconi (guitars, drums programming)

Link:
Facebook

About Ulf Backstrøm (7226 Articles)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Website

Leave a comment

Your email address will not be published.


*