Newsfeed

R.I.P. Massimo Morante

Founding member and guitar player of Italian progressive rock band Goblin, Massimo Morante, has died, aged 69, the band have reported. Moranteis is far left in the above photo.

Morante’s daughter Valerie added in her own social media post: «It is with indescribable pain, a pain that trumps words, that breaks the breath and hammer the heart, that I announce the death of my father, Massimo Morante».

Goblin is best known for their work on the soundtrack to the horror film Suspiria, which was released in 1977. Between 1975 and 1978 the band were hugely successful, working with Argento on 1977’s Suspiria and his George Romero’s Dawn Of The Dead as well as many other film scores. Profondo Rosso would sell over a million copies and spent 52 weeks on the Italian charts.

 The band’s music has been described as dark, atmospheric, and progressive. Goblin was also known for their use of synthesizers and other electronic instruments.

The band’s music has been featured in a number of films, including Deep Red, Dawn of the Dead, and The Cabin in the Woods. Goblin has also been credited with influencing a number of other musicians, including Metallica, Nine Inch Nails, and Tool.

Morante co-founded Goblin in 1972 with Claudio Simonetti, Maurizio Guarini, and Massimo Pupillo. The band released their debut album, Roller, in 1974. Goblin went on to release a number of other albums, including Suspiria, Tenebrae, and Profondo Rosso.

About Ulf Backstrøm (7413 Articles)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Website

Leave a comment

Your email address will not be published.


*