Newsfeed

Soniq Circus: With the first of three releases!

Soniq Circus - Chapter 1 The Game Begins

Soniq Circus have released the album Chapter 1 The Game Begins, and actually the writing process started back in 2010! It`s a concept album about a gathering of people meeting by a card table at a cruise ship, and different events taking place from there.  Chapter One: The Game Begins is the first of three releases to follow within the next years. This album only last for 32 minutes and there are even though much symphonic prog on the album. Soniq Circus is a band playing progressive rock with a touch of modern metal and symphonic rock from the 70’s

Concerts: Soniq Circus play with Anekdoten in Malmö (April 29), Gothenburg (April 30) or Stockholm (May 1). Swedish quintet Soniq Circus bring a touch of style and a knack for songwriting to their brand of heavy symphonic rock, and released one of the more honest prog albums of 2007 with their self-titled debut on Progress Records. The debut album was followed up by the 2011 release Reflections In The Hourglass.

Keyboardist Marco Ledri provides rich and varied organ sounds that work hand-in-hand with the guitars of Marcus Enochsson. Though they don’t imitate, the group takes plenty of influence from contemporaries such as Spocks`s Beard but also from the classic qualities of Rush, adding touches of Genesis and Saga.

Tracklist:

1. The Cruise (Prelude) (2:58)

2. Let The Game Begin, Part I (6:16)

3. Let The Game Begin, Part II (2:00)

4. Let The Game Begin, Part III (8:07)

5. Cold Water (4:28)

6. The Quarrel (6:49)

7. Toccata – The Storm Approaches (1:35)

Total Time 32:13

Credits:

Christer Ugglin – drums

Alexander Abrahamsson – vocals and percussion

Marco Ledri – keyboards and additional guitars

Markus Nilsson – bass

Marcus Enochsson – guitars, vocals and trumpets

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (7110 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*