Newsfeed

Dead End Space: Dark, heavy and menacing but still very melodic.

Dead End Space - Cosmic Comedian

65 minutes with music is much music and this is powerful distinctive music that brings to mind Evergrey, Dream Theater and Rush to name a few. Lyrically it is a concept album dealing with UFOs, alien abductions and X-Files’-type themes. Dark, heavy and menacing but still very melodic.

The Chicago born guitarist, vocalist and songwriter Johnny Engstrøm is the maestro in the band  He started to play guitar at the age of 12 and has been playing in bands ever since. He has been a fulltime working musician since 1992, doing what he loves most; teaching guitar, helping kids forming bands, song writing and playing in front of a live audience.

At a young age he moved to Karlskoga, Sweden, a town that had a blooming music scene. His parents owned a summer cottage near the town Nora, were he made friends with the talented Abba guitarist Lasse Wellander,, who inspired him to develop his guitar skills.

Johnny Engsstrøm formed Dead End Street together with bass player Niklas Høberg and drummer Galle Johansson, a band that showed strong influences from Rush, The Police and U2. The trio blended a lot of different styles, making them into their own. The band played a large number of gigs, festivals, made records and had a few television appearances and some radio airplay.

Tracklist:

1. Falling (6:53)

2. The Other Side (9:20)

3. Night Drive (7:51)

4. Ghost Rider (7:45)

5. Circles (7:22)

6. Spirit Inside Of Me (9:07)

7. Magic Wand (7:25)

8. 1979 (9:17)

Total Time 65:00

Credits:

Johnny Engstrom-guitars, vocals

Niklas Högberg-bass

Galle Johansson-drums

Produced by Lennart Karlsson and Dead End Space

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (7110 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*