Newsfeed

Blind Fate: With extended proggy pieces of course.

Blind Fate – Permutations

Blind Fate combine prog and metal on the album with the very suitable title on the album Permutations. The new album is first full length album with JM on Vocals. This album has a more concise, song oriented feel – with a few extended proggy pieces of course. The band brings modern prog to the masses.

Blind Fate formed in school during 2004. Jamie White & then bass man Liam Fisher, were jamming to Metallica & Dream Theater when drummer Jack Morris over heard the insane proggy racket… Safe to say they met, spoke & realised that the stars had aligned with their musical similarities. Enter Aaron Archer & the band would jam, write and perform with glee.

Music by Jack Morris, Jamie White, lyrics by Jack Morris, Jamie White and produced & mixed by Jack Morris. The new album last for 70:29 minutes and have 10 relatively long songs! Says, «Filled with vocals this time around, as well as the usual experimenting and hooky prog that we are sometimes known for..

Enjoy folks!».

Tracklist:

1. Emotionless (6:12)

2. One Kiss (5:11)

3. Break Through (5:35)

4. Shadows In The Darkness (3:26)

5. Finding Mr Bang (6:45)

6. Sound Waves In Soho (7:39)

7. Old Permutations (6:38)

8. Chasing The Dream Of Happiness (7:30)

9. Road To Somewhere (5:08)

10. Invisible Treasure (6:54)

11. Anatomy (9:31)

Total Time 70:29

Line-up:

Aaron Archer – Guitars

Jack Morris – Drums, Keyboards, Bass, Vocals

Jamie White – Guitars, Keyboards

   With

Nuria Alonso – Vocals

Elisa Zimbardo – Guitars (6,9,11)

Link:
Facebook

About Ulf Backstrøm (7437 Articles)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Website

Leave a comment

Your email address will not be published.


*