Newsfeed

Exosphere: Combining thick grooves, dissonant riffs, and shoegazey post rock!

Exosphere – Beg Towards The Sky

Chicago sludge band Exosphere release blistering new track – Beg Towards The Sky.

Beg Towards The Sky is a blistering track that captured the universal fear of AI autonomy/free will and presents it with riff after pummeling riff of energetic grooves and grandiose atmosphere».

«Exosphere is a psychedelic sludge band hailing from the suburbs of Chicago. Combining thick grooves, dissonant riffs, and shoegazey post rock inspired clean passages. This 4-piece channels equal parts peace and chaos to create an unparalleled combination of sounds that leaves the audience perplexed and captivated.

I can see

But is it truly me

Your fingers curl at my beckoning

But my thoughts

They aren’t there

Emancipated into thin air

My mind was pieced

Together from machine

But am I less than you or he

Autonomous and I feel

Time will never ruin me

And I will never heal

Is this just my mirage

Another illusion of time

Submit to the will

And beg towards the sky

Beg towards the sky

Ohm

Let me identify

Autonomy of the Mindful Robot

Let me identify

Autonomy of the Mindful Bot

Autonomous and I feel

Time will never ruin me

And I will never heal

Is this just my mirage

Another illusion of time

Submit to the will

And beg towards the sky

Beg towards the sky

Beg towards the sky

Beg towards the sky

Autonomous and I feel

Time will never ruin me

And I will never heal

Is this just my mirage

Another illusion of time

Submit to the will

And beg towards the sky

Beg towards the sky

Beg towards the sky

Beg towards the sky

Let me identify

Autonomy of the Mindful Robot

Let me identify

Autonomy of the Mindful Bot”

Line-up:

Jackie Frank Russell III – Vocals, Guitars

Steven Graff – Guitars, Screams

Henry Edward’s – Bass Guitar

Bill Kaszubowski – Drums

Link:
Facebook

About Ulf Backstrøm (7417 Articles)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Website

Leave a comment

Your email address will not be published.


*