Newsfeed

Invading Chapel: Labels as guitar part, hard ‘n’ heavy and more.

Invading Chapel – Zero Absolution

Invading Chapel releases a new video for Zero Absolution from the album Ghostly Rock Season (2020). Written, performed and produced by Loïc Malassagne (Vocals, Bass, Guitars & Keyboards) at Pleine Lune Studio except for Drums by Jim D and Mastering by Pierre Houllier at Roots Notes Studio. Video by Kust Video. Invading Chapel © 2022. FFO Type O Negative, The Cult, Black Sabbath…

Invading Chapel has been founded in 1996 by Loïc Malassagne (Vocals and Instruments) near Lourdes in France. From the beginning of this project there has been five albums and several compilations for magazines and labels as Guitar Part, Hard ‘n’ Heavy and more… After a period of work with some members who will give two albums and several concerts, he’s currently working on the next album.  The track Her Last season,

Written, performed and produced by Loïc Malassagne (Vocals, Bass, Guitars and Keyboards) at Pleine Lune Studio except Drums by Ludovic Rouix and Jim D and Mastering by Pierre Houllier at Roots Notes Studio, guitar solos on Her Last Season, At Nightfall by Jan D (Elan 16), female voice on Mina Harker , Paris Spleen by Lull Angel and It’s No Good Martin Gore) © EMI Music Publishing Lts. Avec l’aimable autorisation d’EMI Music Publishing France. Mastered by Pierre Houllier at Roots Notes Studio. Cover design by Jean-Paul Ferrer and Loïc Malassagne.

Link:
Facebook

About Ulf Backstrøm (7417 Articles)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Website

Leave a comment

Your email address will not be published.


*