Newsfeed

Eating Cave: Don’t let it fly under your tech death metal radar.

Eating Cave Ingurgitate

I have as most people a dining room, but some obviously have an eating cave and this sound peculiar. The band Eating Cavefrom Virgina Beach is not peculiar, just very good and fascinating! Their crushing debut album is entitled Ingurgitate. The album is getting rave reviews from various publications and numerous peers, and is an essential listening for fans of The Faceless, Beyond Grace, Archspire, Fallujah, etc, so don’t let it fly under your tech death metal radar.

The album finds the four-piece employing a variety of structures and complex time signatures, striking a perfect balance of heavy, more mid-paced grooves and angular, frenzied rhythms full of unorthodox guitar riffs. Creative and musically complex throughout, Ingurgitate already exhibits an astonishing musicianship and intelligent songwriting skills.

«The Eating Cave are keeping it brutal while staying tech».

Tobi Morelli – Archspire

«If you like your death metal with some serious technicality and punishing groove, then look no further. Here is a band that can deliver both, and then some».

Sean Hynes – Ingested

 Track list:

1. An Aura of Terror 05:05

2. Sadistic Entanglement 04:49

3. A Godless Entity 04:57

4. Aggregate Vanity I: Heretical Hypotheses 04:56

5. Aggregate Vanity II: Periodic Absolution 04:09

6. Tendrils of Gas and Iron 04:17

7. Inherited Extinction 05:19

8. Fermented Cerebral Offering 05:24

Line-up:

Thiago Campanhol – Vocals

Evan Hope – Guitars

Chris Basham – Engineering

Tyler Boylan – Guitars

Link:
Facebook

About Ulf Backstrøm (7405 Articles)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Website

Leave a comment

Your email address will not be published.


*