Newsfeed

Eosphorus: Shifting between fast and slow passages and variety in tracks.

Eosphorus – From Fire Into Birth

Eosphorus have released the album From Fire Into Birth.

Eosphorus is a band from Stockholm, Sweden founded in 2006-2008 by Markus Svantesson(Bödel) on lead guitar and Oliver Spetse (ex-Bödel) on guitars and vocals. While in the early years of the band, members have come and gone with only Oliver and Markus still remaining as original members and founders. The core line-up of Eosphorus was established when Joel Haegerström(Purified By Pain, Bödel) joined on bass guitar and Victor Parri(Desolator, Hadriel, Isole, Neuronaut, The Curse, Valkyrja) joined on drums in 2010. There have been no line-up changes since then.

With their first album We Who’ve Seen The Darkness, which reminisces of Dissection, Watain, and older black metal with melodic passages, they set their sights on making the album in a way that best embodies the band, an album that would later be called Winds Of Apep. Released by WormholeDeath in 2014 it received critical acclaim by journalists and listeners alike for its melodic nature and shifting between fast and slow passages and variety in tracks.

Tracklist:

1. From Fire Into Birth

2. Charnel Ground

3. They Fall

4. Behold The Pyre

Band members:

Oliver Spetse (Lead vocals, guitar,)

Markus Svantesson (Clean vocals, lead guitars, backup bass)

Joel Haegerström (Main Bass)

Victor Parri (Drums)

Link:
Facebook

About Ulf Backstrøm (7437 Articles)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Website

Leave a comment

Your email address will not be published.


*