Newsfeed

Witches Coven:  Slow and nasty!

Witches Coven - World On Fire

Band: Witches Coven. Album World On Fire. Label: Spy Satellite Records. Produced by: Imran Manaff. Mixed & Mastered by Sonicmonk. Imran Manaff: Vocals, Guitars, Bass, Synth, Drums programming. The music is raw and nasty and heavy and groove based, and often played very slow.

Conjured by Imran Manaff (aka Azrael-guitarist and vocalist of Funeral Hearse, a one-man Black Metal band from Singapore) in 2020 during the Covid-19 global pandemic. Lock up at home and cut off from the rest of society, he decided to embark on a new musical outlet. Taking his love for the 60s/70s rock such as Black Sabbath, Cream, Credence Clearwater Revival, Led Zeppelin, Cactus and Church Of Misery, and channeling it into a new venture. Thus, Witches Coven was born.

The debut album, World Of Fire, features seven new tracks produced by Imran Manaff and mixed and mastered by Sonicmonk (Russia). Loosely inspired by Allen Ginsberg’s infamous poem, The Howl, with lyrical themes reflecting today’s society as observed by lyricist, Imran Manaff.

1. Reason To Believe 08:11

2. Shackles Of Desire 08:15

3. Waiting for Time 06:25

4. Blinded by Lights 04:44

5. Falling Through 06:41

6. Blurring the Lines 08:26

7. Dawn of the Morning Star 07:49

About Ulf Backstrøm (7405 Articles)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Website

Leave a comment

Your email address will not be published.


*