Newsfeed

Epoch Of Chirality : Progressive song structure and exotic synthesizer experimentation.

Epoch Of Chirality – Nucleosynthesis

Nucleosynthesis is the cosmic formation of atoms more complex than the hydrogen atom. Inspired by this phenomenon the band Nucleosynthesis chose their album name. Based in the South West of England, Epoch Of Chirality is a unique progressive metal solo project driven by experienced multi-instrumentalist, composer and sci-fi enthusiast Richard How.

Epoch of Chirality is on a voyage to strange and unexplored worlds with a bold fusion of epic 80s Sci-fi movie soundscapes, metal riffs, and exotic synthesizers!

The Epoch of Chirality project draws on traditional metal sounds, progressive song structure and exotic synthesizer experimentation to create a unique musical landscape, heavily influenced by sci-fi and fantasy themes.

The track Labyrinth is an epic instrumental prog metal track from the album Nucleosythesis.

It is a futuristic spin on the Minoan labyrinth from ancient mythology based on the island of Crete, but on a distant planet! There are haunting dark labyrinthine passages, but with hints of light as glimpses of the Mediterranean coast! Recorded in my home studio/living room, 2020. The track Pyramid Cybergod,

It basically came from an experiment in mixing orchestral composition with synth sounds plus metal guitars, bass, drums. Probably the most complicated song from the album with 60+ audio tracks!

Link:
Facebook

About Ulf Backstrøm (7437 Articles)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Website

Leave a comment

Your email address will not be published.


*