Newsfeed

Unhelaler: With melodic progressive riffs, straight on up-beat moshpit.

Unhelaler - Unhealer

Hailing from Sweden, Unhealer offer their own version of hardcore metal with melodic progressive riffs, straight on up-beat moshpit and fiercely screaming vocals that will hit the listener, most likely like a cast iron fist to the chest.  They have signed with Wormholedeath for their self-titled debut Unhealer.

Unhelaler was formed in the deep woods of Dalecarlia Sweden in the pandemic summer of 2020. Founding members Jonas Gryth and Pär Wallman picked up where they left off many years ago, playing a blend of hardcore and metal.

At first, it was all about good old punk rock fun with no particular plan, but hours turned into songs and after about a year they hit the studio. Jonas long-term musical partner Andreas Baier, (also in V, Besvärjelsen, Afgrund), was brought in to put his brutal voice into the songs. The studio session went beyond anything the members had expected and secured an overseas deal with Wormholedeath.

Unhealer speaking of their debut stated: The self-titled debut full length of Unhealer was recorded in two separate sessions 2021-2022. The band signed to Wormholedeath in between the two recording sessions. Musically Unhealer will appeal to people who like some metal with their hardcore or some hardcore with their metal. As mentioned above, melodic progressive riffs, straight-on up-beat moshpit, and fiercely screaming vocals will hit the listener, most likely like a cast iron fist to the chest. Lyrically the album throws a hard punch on totalitarian -ism´s but also tells stories about sociological phenomena, broken friendships, and personal loss.

Line up:

Jonas Gryth – guitars

Pär Wallman – drums

Andreas Baier – vocals

Tracklist

1. Stretch this cold heart

2. Claimant

3. Sedate Enslave

4. The Stand

5. The Nest

6. Caliphate

7. The Ghost

8. Behavioural repertoire

9. Stand trial

About Ulf Backstrøm (7413 Articles)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Website

Leave a comment

Your email address will not be published.


*