Newsfeed

All Are To Return: Presents extreme, experimental music with an urgent sense of dread.

All Are To Retur - All Are To Return II

Two-man formation All Are To Return merge hauntingly raw vocals with violent synth-percussion and powerful bass riffs. Born from enforced isolation, the duo’s first EP presents industrial-doom carrying an experimental edge – measured brutality with an urgent sense of dread.

All Are To Return presents extreme, experimental music with an urgent sense of dread. The track Carceri,

A solitary raging in the dark – All Are To Return’s debut EP is raw in mood and execution. The sound combines harsh alienating vocals, with aggressive analogue synths and gritty resonant guitar. With this first outing All Are To Return explore doom through an integration of machine-music. In this, tension is both theme and structuring principle. This is expressed in the shape of the songs – with a certain cinematic quality – and echoed through the song-titles. One might say the EP is haunted by the specter of societal disintegration. There are echoes of bleak political philosophies – life naked to the brutality of a state in fear. The track Bare Life,

Born from enforced isolation, the duo’s first EP released in October last year, presented a noisy industrialized-doom carrying an experimental edge, measuring brutality with an urgent sense of dread. Precisely one year later, All Are To Return are ready to release a new EP simply titled All Are To Return II once again via Tartarus Records.

The EP is a reflection on the dynamics of space and confinement. The evolving compositions are harsh yet layered. There is nuance in expression – vocals responsive and confrontational, guitars cutting into dense synth drones, sparse melody erupting amidst pulsing noise.

Om Ulf Backstrøm (6850 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*