Proggens storhetstid 1969 – 1975
Proggens storhetstid finner man på slutten av sekstitallet og på begynnelsen og midten av 1970-tallet. På denne tida var proggen blitt så stor at progband toppet hitlister i både USA og Storbritannia! England regnes normalt som proggens kjerneområde, men utover på 1970-tallet var ikke lenger proggen forbeholdt de britiske utøvere. I Canada slo bandet Rush fra Toronto og Harmonium fra Montréal seg gjennom på midten av 1970-tallet. I USA ble flere og flere band etablert, og Kansas, som hadde eksistert siden 1971, ble et av sjangerens mest populære band der.
Prog forble imidlertid først og fremst et europeisk fenomen, ofte med nasjonale særtrekk: I Tyskland oppstod det utyske fenomenet krautrock, med band som Tangerine Dream, Amon Düül II,Can og Faust. I Frankrike sjokkerte bandet Magma et ellers konservativt fransk musikkmiljø med en form for John Coltrane- og kanskje Gurdjieff-inspirert musikk kalt zeuhl. I Italia, der klassisk musikk tradisjonelt er anerkjent av hele befolkningen, ble band som Genesis og Van der Graaf Generator tidlig oppdaget av et stort publikum og jaget som popstjerner.
Italienske band som Premiata Forneria Marconi (som er på illustrasjonsbildet øverst i innlegget), Banco Del Mutuo Soccorso og Osanna oppnådde enorm popularitet. Basert på den italienske kulturarven skapte denne progscenen en rekke legendariske album, ofte med bruk av dorisk eller frygisk skala. I Spania skapte band som Triana og Medina Azahara en sørspansk, maurisk-klingende sammensmelting av flamenco og prog. I Nederland dukket humørfylte band som Focus og Supersister opp. I Hellas bidro Aphrodite’s Child, Vangelis og Akritas ved å utvikle en østmiddelhavsk form for prog.
I Sverige ga Samla Mammas Manna, Bo Hansson og Älgarnas Trädgård ut album med fantasier fra landets dype skoger, som i dag regnes som klassikere. I 1974 opplevde fire av proggens store band, Yes, Emerson, Lake & Palmer, Genesis og King Crimson, store forandringer i besetningen og mindre aktivitet. Medlemmer av Yes og ELP forlot sine band for å prøve seg på en solokarriere. Også vokalisten i Genesis Peter Gabriel forlot sitt band (Phil Collins overtok som bandets vokalist), og Robert Fripp kunngjorde at King Crimson skulle oppløses etter utgivelsen av albumet Red (King Crimson fortsatte etterpå, med en helt annen besetning). I 1977 starta Yes og ELP på nytt, med en viss suksess, men klarte aldri å gjenopprette sin tidligere så innflytelsesrike stilling.