Som et oljet lyn!

Det er kanskje ikke alle som kjenner til navnet Steve Hughes? Det etternavnet er det jo rimelig mange som har innen rytmisk musikk. «Vår» Steve Hughes er ex. trommeslager i band som Enid, Kino og Big Big Train. I tillegg så finnes det minst en Steve Hughes til innen musikken, og han er en australsk trommeslager kjent fra band som Mortal Sin, Slaughter Lord og Nazxul og han er også en Stand up-komiker. «Vår» engelske Steve Hughes satset på en solokarriere i 2013, og slapp albumet «Tales From The Silent Ocean». Tidlig i år slapp Hughes «Once We Were – Part One», og nylig kom «Once We Were – Part Two». Det er kjapt levert det! En oppsummering av dette kan være å bruke det meget snodig og kryptiske uttrykket, som et oljet lyn!

Hughes selv foretrekker å kalle sitt musikalske brygg for ambient art rock, mens andre definerer musikken som neoprog, og atter andre som eklektisk prog. Jeg hører en atmosfærisk musikk i randsonen mellom klassisk symfonisk prog og neoprog som også har elementer av folk, reggae og jazz. Uansett så er det et variert musikk på den nyeste skiva som også er rimelig kontrastfylt. Fra lettvekterlåten «There`s Still Hope» som er synthpop, til den fine låten «The Game» med spennende saksofonlinjer og en subtil tekstur til den jazzdrenerte instrumentale låten «Clouds».

Lenker:
Facebook
Hjemmeside