Dualiteten mellom vrede og fortvilelse

Det norske neoprogbandet Airbag har med tid blitt et ganske så kjent og kjært band rundt om i verden. Bandet er frontet av låtskriveren og gitaristen Bjørn Riis. To dager etter vår nasjonaldag kommer Riis sin andre soloskive «Forever Comes To An End» som har syv låter og favner bredt. Inspirasjon hentes fra klassisk rock, prog og filmmusikk. Som på debuten er Riis sin gitarspilling i sentrum, og det er ofte lekkert og lekent spilt og definitivt varierte saker.

Variasjonen kommer nok av at Riis er inspirert av vidt forskjellige gitarister?! Zakk Wyde og Toni Iommi sine skitne og mørke riff, og Steven Rothery og David Gilmour sitt fokus på det stemningsfulle. Dette kan lett høres på den nye skiva og skaper en velfungerende kontrast, dynamikk og et fint sug i musikken. Skiva er også en hyllest til den melodiske og ofte dystre musikken til Steven Wilson og Tim Bowness, og til de filmaktige lydlandskapene til komponister som John Barry og Thomas Newman. Lyrisk omhandler albumet brutte relasjoner og tap og den emosjonelle dualiteten mellom vrede og tilgivelse. Det enkle, men vakre omslaget på forsiden av coveret er tatt av fotografen Kjell Karlsen i idylliske Beisfjord nær Narvik.

Lenke:
Facebook