Tangent: I politisk modus igjen

Tweet

Tangent sin kommende skive er noe som min dyktige kollega i Permafrost Jon Skjeseth skrev om for noen uker siden. Jeg velger likevel å presentere min versjon av den kommende skiva! I tillegg er den vedlagte videoen « The Rope Swings» tilkommet siden Skjeseth sin artikkel.

Det er en rimelig stor dedikert flokk av fans til bandet Tangent. Jeg husker når jeg fikk lyttet til debuten deres fra 2003 The Music That Died Alone så ble jeg for å bruke er gammeldags og rart ord, bergtatt! Siden den skiva har Andy Tillison og kompani levert mange virkelig bra skiver. Skiver som sjangermessig er definert som eklektisk prog. Om to dager så kommer bandet sitt nye album, The Slow Rust Of Forgotten Machinery.

En ny musiker i Tangent er Marie-Eve De Gaultier fra det flotte bandet Maschine, og hun tar seg av vokal men gledelig nok også keyboards. Det er vel ikke akkurat så veldig vanlig med kvinnelige tangentspillere på så høyt nivå som det Tangent opererer på? Tillison sier at målet for den nye skiva var å meisle ut bandet sitt episke og «cinematic» sound, men å gjøre det på 7 minutter i stedt for 20! Nytt er det også at Tillison faktisk spiller trommer på skiva. Som gjesteartist finner vi Boff Whalley som vokalist, og han er kjent som frontmann i det smått legendariske punkbandet Chumbawamba.

Skiva viser nok en gang lyrisk sett Tangent i sitt politisk modus. Under lupen er den tragiske situasjonen for de mange som er flyktninger fra krigsrammede deler av verden, og måten de behandles av vesten, og særlig av tabloidpressen. Albumet tar et oppgjør med å bygge murer og å forsvare grenser. I tillegg så dreier lyrikken seg om oppløsning av vennskap og andre personlige problemer, samt dyr sine skjebner i en moderne forbrukerverden.

Lenker:
Facebook
Hjemmeside