Overture: Farge og kulør

Requiem For A Dying World er dessverre en alt for aktuell tittel, da vår hjemplanet har mye å streve med i form av forurensing, terror, ondskap og annet lite hyggelig. Requiem For A Dying World er også tittelen på et nytt album fra bandet Overture. Et band som har et retro progsound, og som naturlig nok har mange av de klassiske progartistene som kilder til inspirasjon. Band som P.F.M, Genesis, King Crimson, Jethro Tull, Banco Del Mutuo Soccorso, Area, Camel og Pink Floyd. Av nyere artister er det to som skiller seg ut, Steve Wilson og Porcupine Tree. Den nye skiva er i god eller dårlig (etter ståsted) gammel progånd et ambisiøst prosjekt som spenner opp store musikalske lerreter.  Noen vil sikkert beskrive musikken som svulstig og navlebeskuende blant de som ikke bekjenner seg til prog, og kanskje også blant progheads også?

Dundrende originalt er det ikke musikken på Requien For A Dying World, men velspilt og høyst sannsynlig vel verdt å lytte til for de fleste progheads?  Det er også lett å høre en stor spilleglede og entusiasme. Det i seg selv er aldri feil i min verden, og løfter musikken slik at den får mer farge og følgelig kulør.

Lenke:
Facebook
Hjemmeside