Ne Oblisviscaris – Fiolin og ekstrem metal

Melbournebandet Ne Oblisvicaris slapp sin etterlengtede skive Urn i sent i høst. Det er ei skive som viser at dette australske bandet virkelig har utviklet og ytterlig skjerpet sitt sylskarpe og smått unike sound. Jeg har aldri hørt ekstrem prog metal som har gjort slikt imponerende inntrykk på meg. Growlvokal og renvokal av den følsomme typen i skjønne forening skaper noe som gjør seg svært godt i mine ører. Knusende gitarriff og dundrende trommer står opp mot nydelig og brutal og svært velspilt fiolin og strenge arrangementer. Dette er ekstrem metal på sitt mest kreative, storslagne, lekne, velspilte og progressive.

Fiolinist og renvokal står frontmannen i bandet Tim Charles for. Han sier at når bandet skal i studio er de skjerpet, seg selv tro, og ikke minst så utfordrer de seg selv og hverandre. Det gjør svært mye for at bandet forbedrer seg og er i stand til å klare rent musikalsk. Charles sier videre at Urn for musikerne i bandet oppleves som en kulminasjon av alle årene de har jobbet sammen, og det absolutt ypperste de noen gang har presentert. Charles sier han virkelig ser frem til å presentere låtene live i den kommende tiden. Ne Oblisvicaris skal da på en omfattende USA turne, Urn North American Tour 2017.

Ne Obliviscaris har holdt på siden 2003, og Urn er bandet sitt tredje album. Bandet er påvirket og inspirert av utallige sjangre, og det er nok en av årsaken til at Urn høres så bra ut. Den viktigste årsaken er at det er hardtarbeidende, talentfulle og eksperimentelle musikere som skriver gode låter og setter sammen alle sine påvirkninger til et hele som høres bra ut. Tidvis er musikken teknisk og kompleks, men fornuftig nok så er det enkel men subtil musikk til tider. En bra originalitet i musikken fra disse australierne.

Litt dramatikk i forkant av Urn da bassisten Brendan Brown regelrett fikk sparken av for meg ukjente årsaker. Som erstatter på skiva ble ex. Cynic bassisten Robin Zielhorst hentet inn, men ikke som fast medlem av bandet. Han likner på Brown i spillestil, men bassen er denne gang mikset lengre bak i lydbildet. Tim Charles derimot har aldri vært så tilstedeværende med sin fiolin, og det er mer brutalt spilt en noen gang og mindre av rolig og vakker fiolin. Låtene er stiligere enn noen gang, og bare to er over ti minutter. Intra Venus er det nærmeste bandet har vært normal låtstruktur noen gang, og refrenget kan lett sette seg på hjernen i all sin prakt. Bandnavnet skal uttales Nay Ob-li-vis-kar-is.

Lenker:
Facebook
Hjemmeside