Glutton: Postprog eller ei?
Glutton - Outliers
Postprog kaller musikerne i Oslobandet Glutton musikken de spiller. Det er jeg ikke nødvendigvis helt tilfreds med. Betydelig mer tilfreds er jeg med at kvartetten kom med sin andre skive Outliers nå i høst. Det er ei skive som ikke er lett å kategorisere, og det gjør som oftest musikken uforutsigbar. Uforutsigbar musikk er ofte synonymt med bra musikk for meg, og Glutton kommer opp med bra musikk på Outliers. Litt retropreget er definitivt musikken med all den «vintage» instrumenteringen, men med avstikker til å utforske folk, prog, jazz, postrock og psykedelisk musikk frisker opp. Hver for seg og gjerne mikset sammen, og med lekker multivokal.
Tekstene er velskrevne, musikken er dynamisk og atmosfærisk og postrocken sin melankoli står skulder ved skulder med oppfinnsom prog. Trøkk og tyngde som Mars Volta til tider og vakkert og kjælent som Sigur Rós andre ganger. Musikerne kan sine instrumenter og spiller hverandre gode og er oppfinnsomme hva gjelder låtskrivning med mange lekre detaljer. At musikerne har så vidt forskjellige musikalske bakgrunner er nok et pre for bandet. Outliers er ikke noe dusivare album, og Glutton er et band å vel verdt å lytte til og følge med på. Bandet har for øvrig holdt på siden 2010.
Lenke:
Facebook