Indonesisk prog rock og fusjonsjazz.

Mens den indonesiske metal scenen er av respektabel størrelse, der det i stor grad er dødsmetalen som herjer, er den progressive rocke- og fusjonsjazz-scenen i landet betydelig mindre. Selv om det er blitt gitt ut skiver siden tidlig syttitall, har antall utøvere vært jevnt over lav. 

En av de som skilte seg tidlig ut, var Djauhar Zaharsyah Fachrudin Roesli, som gikk under artistnavnet Harry Roesli. Han slapp årlige skiver fra 1972 til 1977, da tre stykker ble sluppet, og fortsatte å slippe album gjennom hele åtti- og nittitallet, med sin siste utgivelse tre år før han gikk vekk i 2004. I starten av karrieren blandet han jazz og psykdelisk rock med den lokale musikktradisjonen gamelan. Klokkespillet i gamelan er karakterstistisk med bruk av xylofoner og gong’er, der klangen suppleres av trommer, fløyter og stemmer. Roesli forandret musikkstil utover 80-tallet og ble en scene-personlighet der musikken hans gikk fra mer “morsom rock” til å få et hardere preg utover nittitallet.

Guruh Gypsi består sært nok av en av sønnene til Indonesias første president, Sukarno, som styrte landet fra 1945 til 1967. Guruh Soekarnoputra slapp sammen med Chrisye og Keenan Nasution et selvtitulert album i 1977, der musikken er keyboard-basert syrejazz. Andre syttitalls band som kan nevnes er Giant Step, Shark Move og God Bless.

Når vi snakker om denne siden av årtusenet, så er utvalget større og mer variert. Vi skrev nylig om det progressive post-rock bandet Durgha Esmael, mens et av de bandene som har fått mye oppmerksomhet de siste årene er I Know You Well Miss Clara fra byen Yogyakarta, som ligger øst for hovedstaden Jakarta på landets største øy, Java. Musikkstilen deres er hovedsaklig plassert innen fusjonsjazz, men de eksperimenterer mye og drar inn syttitalls prog-influenser.

Et annet band som stikker ut er Discus, og andreskiva deres fra 2003, …tot Licht!, og her snakker vi igjen om mye fusjonsjazz. Andre band som kan nevnes er Vantasma, Imanissimo, Kekal og Dewa Budjana.