Nyhetsfeed

Nytt Land: Permafrosten og kargyraa

Nytt Land - Odal

Sibir er til vanlig er området som jeg assosierer med permafrost og liten folketetthet på et gigantisk areal. Det bor selvsagt nok av folk i Siber, og herunder fire musikere som utgjør bandet Nytt Land som er aktuelle med skiva Odal. Den skiva inneholder mildt sagt musikk som ikke er hverdagskost for meg, og dette er en spesiell men fascinerende musikk. En mørk sjamanaktig nordisk folk med strupesang og eksotiske instrumenter som jew-harp og tin whistle.

Odal er inspirert av tradisjonsmusikken fra urfolket i Sibir, gamle islandske sagn som Völuspá, Hávamál, Sigrdrífumál og Njáls Saga og atmosfæren til klassisk norsk black metal. Odal er i motsetning til den forrige skiva Fimbulvinter uten bruk av samplere, og innspillingen foregikk live. Skive er innspilt og mikset i et av Russland sine teknisk beste studioer, Radio Sibir. Alle låtene er komponert, produsert og innspilt av Anatoly Nordman Pakhalenko og Natalya Krauka Pakhalenko.

De to sistnevnte er et par og har en fire år gammel sønn Yuri som er med på skiva! Lyrikken dreier seg da også mye om arv. Jeg er litt unøyaktig når jeg sier strupesang da det er sangteknikken kargyraa som benyttes. Til vanlig er det kun menn som klarer å bruke nevnte sangteknikk pga det nesten er fysisk umulig for en kvinne. Natalya Krauka Pakhalenko klarer det likevel.

Det er tre gjesteartister på skiva, tidligere nevnte Yuri Pakhalenko på vokal (Deyr Fé / The Heritage). Viktor Romanenkov, warrior’s choir (Darraðarljóð) og Nikolai Vlasov, warrior’s choir (Darraðarljóð)

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1801 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*