Dimmu Borgir: Black metal for folket

Rekk opp hånda de som vet hvem som har utgitt skiva Eonian! Etter åtte års taushet er Dimmu Borgir tilbake bedre og sterkere og mer søkende og eksperimentelle enn noe gang. 4. mai er slippdatoen. Allerede ved åpningslåten The Unveiling mer enn ante jeg at Eonian var et album av høy kvalitet. Etter å ha snurret skiva første gang var det åpenbart at her var det ekstremt mye å forholde seg til! Det måtte nødvendigvis føre til diverse ganger å lytte til skiva. Da oppdager nok de fleste som liker musikken til det norske bandet at låtene sklir over i hverandre, og at skiva er såkalt sømløst legert.

Musikken flyter så utrolig bra av sted og ikke minst så naturlig. Dimmu Borgir utfordrer lytterene, men også seg selv og går utenfor komfortsonen stadig vekk. Schola Cantorum er brukt i større grad enn på forrige skive Abrahadabra. Dynamikken mellom kor og vokal er med å løfte Eonian opp enda et hakk. Shagrath og Schola Cantorum står bra til hverandre og utfyller hverandre.

Interdimensional Summit viser hvor bra Schola Cantorum passer i en Dimmu Borgir setting, og låten er melodiøs  så det holder. Mikkel Gaup dukker opp på Council Of Wolves And Snakes, og han bidrar med sjamanvokal. Dermed er det etniske vibber i en samekontekst, og tre forskjellige vokale stilarter. Låten er også heftig bra snekret, og ordet monsterlåt er noe jeg gjerne bruker om den! Kontrastene på Eonian gjør mye til at albumet fenger så kraftig, og skiva frembringer så utrolig mange stemninger, og det er ofte rått fascinerende å høre på.

Dimmu Borgir er pr definisjon et symfonisk black metal band, men de er så mye, mye mer også. 2018 utgaven av Dimmu Borgir burde passe for alle som liker rytmisk musikk som er kompleks men tilgjengelig, som er eksperimentell, kontrastfylt og tidvis brutal men som mykes opp av lekre og lekne detaljer.  Black metal som er episk og majestetisk. Eonian er en feiring av 25 år  Dimmu Borgir egen historie, og en norsk black metal historie.

Dimmuborgir (note: not Dimmu Borgir, as the band’s name) is a place in northern Iceland, where local legends purport that it is an entrance or gate to hell. In Icelandic “Dimmu” is an adjective that means dark, and “Borgir” is the plural of “Borg” which can mean city, town, castle, rocky hill or shelter.

Lenke:
Facebook