Nyhetsfeed

Panchrysia: Among the 500

Panchrysia - Dogma

I guessed that metal from Belgium not was so common. I guessed very, very wrong! The metal Archives list 500 bands, and in addition there are certainly lots of bands that the archives not have discovered. Panchrysia is among the 500, and they been around for 20 years, and have recently release their fifth album Dogma.

Panchrysia  plays  a  style  of  black  metal  that  is  very  modern  yet  retains  a  lot  of  the  more  classic  traditional  sound  oft he  genre, the  production  sounds  very  raw  and  heavy  while  the  lyrics  cover  dark  and  mythological  themes. Dogma appears on the surface to be an homage to classic black metal of years past. However, once the surface is scratched away, fans will notice the subtle differences and the unique temperament which defines the album. It can be vicious and unstable sounding, but it`s often fascinating to listen to.

Drum  beats  along  with  some  melodic  yet  heavy  riffing  starts  off  the  album  and  when  the  music  speeds  up  a  great  amount  of  blast  beats  can  be  heard  while  the  vocals  are  done  in  a  mixture  of  shouts  and  black  metal  screams  as  well  as  the  tremolo  picking  giving  the  songs  a  more  raw  feeling.

Throughout  the  recording  you  can  also hear  a  great  mixture  of  slow,  mid  paced  and  fast  parts  while  all  of  the  musical instruments  have  a  very  powerful  sound  to  them  along  with  the  solos  and  leads  being  done  in  a  very  melodic  style  as  well  as  some  songs  also  adding  in  spoken  word  parts  and  one  track  also  adds  in  a  brief  use  of  middle  eastern  style  instruments  before  returning  back  to  a  heavier  direction  and  as  the  album  progresses  a  brief  use  of  atmospheric  sounds  can  also  be  heard  and  on  the  closing  track  early  20th  century  music  samples  can  be  heard  briefly.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (2576 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*