Nyhetsfeed

Sectlinefore: Crawled out

Sectlinefore - Don't Make This About You

The London band Sectlinefor state that every fairytale needs their heroes, and every fairytale needs their villains. The band plays a cinematic, progressive  industrial neo metal. Sectlinerfor has now released the album Don’t Make This About You. An album with a musically a mixture of Piton’s (guitar, composer and band leader) technical death metal band YGODEH and progressive guitar riffs and industrial. The release definitely can be interesting as for industrial heads as for the audience preferring Faith No More, Macabre, Deftones, Early Ministry, System Of A Down, Stump, Septicflesh, and Mindless Self Indulgence. 

It may have only been in the early hours of 2017 that Sectlinefore first crawled out of their bedrooms and onto the London scene, but their own breed of industrial alternative metal has definitely left some sort of a scar behind. It’s a funny-looking scar which, in the right kind of light, could resemble a smiley face. It’s not an injury anyone could take seriously. Hardly even noticeable. But a scar all the same. Their debut album, Anorexic Insect, had caused enough tinnitus buzz to earn the band a slot on the  stage once upon a time, and that was a big mistake. Now armed with an unwarranted sense of encouragement, Sectlinefore have released Don’t Make This About You.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1866 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*