Nyhetsfeed

The Cascades: Rebirth of the band

The Cascades - Phoenix

Founded back in 1988 The Cascades now celebrates their 30th anniversary, which could not be more exciting for fans of the band and the genre. 12 years since their last album Dead Of Dawn the Germans release their new record Phoenix. The Daughters Diary is the official video from the album.

Phoenixi is an album title which could not better describe the rebirth of the band and the genre itself. Driven by Markus Wild’s charismatic voice, powerful guitar riffs, melodic keyboards and an up-to-date production the songs immediately catches the listener’s ears and dark soul. The band represents a classic type of song-writing, focusing on the essence and core of each track without the need to overload the arrangements and sound.

So it’s no surprise that the cover version of Diane, which was originally released by cult band Hüsker Dü. In addition the band Therapy have a cover version of Diana. The song fits perfectly into the album and also features the Canadian singer Esther K. Widmann which contributes to the album version as well as the special single edits to be released individually.

Phoenix is a statement for modern, but classically influenced gothic rock, which sounds familiar but still fresh and detached from any obligations to match a certain commercial style or expectations. The Cascades are back with a bang!

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1866 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*