Nyhetsfeed

Transmaniacon: With cinematic intensity

Transmaniacon – The Strange World Of Suzie Pellets

Transmaniacon are a heavy progressive rock band for the 21st Century Schizoid People of the Blue Planet. The Strange World Of Suzie Pellets is the new release from the band. Listen to the music and you step into the nightmare world of Suzie Pellet. The album is featuring the dark tale of future street dweller Suzie Pellet. A feisty survivor in a ruined world. Suzie is the brainchild of Ian Miller, fantasy/horror artist and novelist.

Not unlike Michael Moorcock guiding Hawkwind, Transmaniacon bring Miller’s vision to sonic life, alongside the outstanding vocal deliveries of punk poetess and avant rocker Lydia Lunch (a hind-sighted Suzie) and Maya Berlin (a future present-day Suzie). Dogs Of War is he first video and track taken from the album The Strange World Of Suzie Pellet by Transmaniacon featuring Lydia Lunch and Maya Berlin. Video directed by Duane Sherwood

Sci-fi and space rock, hard and heavy riffing guitars, overdriven Hammond organ and synth are all in there. The twin heavyweights of Blue Oyster Cult and Mountain loom large, but this time with the added groove of an an organ-driven Frumpy or Black Mountain. Transmaniacon have taken and expanded Miller’s vision into a story in which Pellet herself, describes the dark, underworld, its characters and situations, friends and foes, all in grisly-spoken and sung diary-like, excerpts.

Transmaniacon take the blueprint and soundworld laid down by Bloodrock, Mountain, Steppenwolf, Blue Oyster Cult and Alice Cooper, and add a hefty slab of dark doom, hard riffs, punk attitude and stoner metal to ramp it up for the 21st century. The name Transmaniacon. Lydia Lunch’s world weary rasping syllables bring a frightening authenticity and drama to the older Suzie’s memories and give an almost cinematic intensity to the imagery. The name Transmaniacon is probably taken from the Blue Oyster Cult song Transmaniacon MC.

The young Suzie is sung by Maya Berlin, vocalist with Cold In Berlin. Delivering equal parts punk, doom and goth, Suzie gives her the opportunity to expand her vocal (and theatrical) talents in Grace Slick or Julie Driscoll or even Chelsea Wolfe directions. Ian Miller has once again provided his macabre vision for the sleeve art. But here his style has mutated into a vivid and creepy marriage of photo montage and the inky etched characters for for which he is known. A new vision of Suzie, perhaps a William Hogarth or Albrecht Durer painting for the 21st century.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1943 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*