Nyhetsfeed

Hecate Enthroned: Crtique of the catholic church

Hecate Enthroned - Embrace Of The Godless Aeon

Hecate Enthroned Official Lyric Video Temples That Breathe is from the forthcoming album Embrace Of The Godless Aeon (out Jan. 25, 2019). The band is very respected and their mixture of death metal aggression with black metal atmosphere fascinated many metal enthusiasts.

Embrace Of The Godless Aeon is Hecate Enthroned first album in five years.

Dylan Hughes, the bassist says «Temples That Breathe is a critique of the catholic church for centuries of abuse. It paints the church as a kind of virulent entity that spreads pain and horror, almost as if the church itself is alive, hence, temples that breathe. The stark, menacing stills and imagery within the video create this unnerving miasma, an uneasy feeling like cold, stale secular breath on the back of your neck. The song features epic and sweeping orchestrations, heavy aggressive riffing, breakneck speeds and harmonies with a brutal vocal delivery. Probably all the elements you’d expect from Hecate Enthroned, which are contained in abundance on this album, making this track the perfect first release to give you a flavor of what’s to come Temples That Breath».

Embrace Of The Godless Aeon features cover artwork by Nestor Avalos (Bloodbath, Rotting Christ, The Black Dahlia Murder). Hecate Enthroned is of the UK underground’s longest-running and most respected acts. Embrace Of The Godless Aeon is their first recording with vocalist Joe Stamps, who joined the band in 2015 sees the group continue to deftly mix black with death, modern with classic and extreme with symphonic. The album, which features guest vocals on three songs by Sarah Jezebel Deva (Cradle Of Filth, Therion, Mortiis), was co-produced by Dan Abela (Voices, The Antichrist Imperium).

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (2578 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*